|
I Boks blei vist på Nesodden 25. og 26. sep 2020
I boksene: Geddy Aniksdal, Stein Winge, Berit Ågren, Sturla Leth-Olsen Lyd: Geddy Aniksdal, Stein Winge, Kari Onstad Winge, Bjørn Sundquist, Kine Bendixen Skuespillerne beveger seg i små rom i stiliserte og repeterende mønstre. Publikum ser skuespilleren gjennom et kikkhull i noe som ligner en container. Uttrykket er lavmælt. Her har publikum mulighet til å velge bort slik vi til daglig kan "gå utenom". |
|
|
En engel
Snakker til meg Det er Gjertrud, hun snakker til meg Nå setter hun seg her, hos meg Det var Gjertrud som trakk fra gardinene Den hvite genseren og solen Utdrag fra monologen Engelen
Atten, sytten, seksten. Fra døra og bort til heisen er det atten skritt. I sta var det atten skritt. Skal ikke forundre meg om det er flere no enn i sta, det blir flere og flere Elleve, ti, ni Utdrag fra monologen Kompasset Vi tror at de som velger å oppsøke verkene vil få desto sterkere møter. Skuespillerne har på forhånd lest inn hver sin monolog som publikum kan lytte til gjennom hodetelefoner. Når en publikummer tar på seg et sett hodetelefoner, går han/ hun, i konkret forstand - rent fysisk - ett skritt i møte med karakteren. Ved å gi publikum mulighet til å velge om de vil lytte, hvem de vil lytte til og hvor lenge, tror vi at møtene som oppstår mellom publikum og monologene blir ekstra sterke. Tanker som har inspirert ossDe gamle
De som bærer med seg et helt liv De som en gang ga omsorg De som nå må ta imot Våre erfaringer er lastet ned i bøker og digitale media og de kloke beslutninger kan omkalkuleres i løpet av brøkdels sekunder. Oldingens visdom er overflødig. Tilbake er bare det forfalne skallet, det hjelpeløse, det som belaster og sinker. Oldingen er like ubrukelig som spedbarnet, bare mye tyngre å flytte på, med skarpere dunster og uten spedbarnets åpne framtid. Pleiepasienter, gamle, uproduktive og hjelpeløse ligger sitter går uhyre langsomt sykeseng rullestol gåstol får ikke gjort det de ønsker å gjøre får ikke sagt det de vil si. Vi setter dem bort og glemmer dem, nesten. Skammer de seg? Tal sakte - gå stille |
Publikumsreaksjoner kopiert fra Facebook
Anne Lande "Dette er så fint! Alt sammen. De levende indre monologene Stemmene; så gjennomført musikalsk gjort, og det er forunderlige med disse boksene vi kunne titte inn i." Marianne Jakset Spennende prosjekt hvor vi fikk utlevert hodetelefoner og koblet oss opp til en boks. Inni der satt en skuespiller, og vi hørte en tekst om det å bli/være gammel i dagens samfunn. Det var tre sånne bokser, og seks skuespillere alternerte på "å spille". Boksene hadde smale striper med åpninger som vi kunne kikke inn i." Per Hermann Krøger "Det var lørdagens opplevelse." Erika Vuorinen "I Boks - Installationen berörde mig starkt! Den lämnade spår i mig. Ensamheten i boxarna kan kanske påminna oss om att vi måste dansa så länge vi bara kan? (...) Det var väl en allmän känsla av ensamhet som kom fram, så som jag upplevde det. Ett vemod. En utsatthet också" Siri Harr Steinvik "Takk for rå og rørende forestilling / Installasjon" Arne S. Kvalvik "Eldre... gamle...gamlinger, Har de noen verdi? I dag er de stuet inn i hver sin boks utenfor Tangenten. En helt vanlig dag i en gamlings liv, med andre ord?" 
|
Ide og manus: Ingeborg Eliassen
Regi: Elin Hassel Iversen
Utøvende produsent: Siri Kvitvik
Scenografi: Siri Kvitvik og Elin Hassel Iversen
Produsent: Andre Akt as