Lykke er det som oppstår når du får øye på hvor heldig du er (fritt oversatt etter en te-pose). Det er nok sant. Ulykkelig er den som ikke ser sin egen lykke. Eller deprimert. Værsyk er et annet fenomen. Den som ikke ser sola bak skyene. Der har vi det igjen; den som ikke har evne til å se for seg at det skal skje noe fint etterpå, seinere, om litt, i morra - den som ikke slipper fantasien til med et positivt innlegg.
Joda, sier fantasien, i morra skal du oppdage en rosa stein i grusgangen, du skal stoppe, se på steinen som ligger foran føttene, ta den opp, se på den, kjenne på den, veie den i handa, se på den igjen før du legger den i lomma og går videre i livet og vet at du har en rosa stein i lomma.

Noe som framkaller en spesielt sterk følelse av lykke hos meg er klesvask som henger til tørk i en sval bris.

Du har sikkert hørt om prøveboring. Det er å bore og kalle det for prøveboring - for eksempel etter olje - går det galt kan man si "Men det var bare en prøve". Er man likevel skyldig, eller? 
Jeg vet ikke om jeg kan blogge.
Ikke vet jeg om jeg har noe å si, ennsi skrive (heter det enn si eller ennsi, eller no helt annet - uansett et ganske gammeldags uttrykk som jeg nå tenker at jeg aldri har brukt før, hører liksom ikke til morsmålet mitt).  Der her vi det. jeg er litt ordblind og litt lat. Til sammen kan det bety ganske mange skrivefeil. Noen leser blir irriterte når de støter på feil. Andre er sjenerøse og kloke, de skjønner stort sett hva som står der, eller kan gjette hva som menes.

Hovedsaken som jeg sier på mine kurs: Skriv i vei uten å la kritikeren få bestemme over deg.
Så nå gjør jeg det her selv.

Jeg lærer meg å administrere en blogg.
Jeg skal si hei til folk som har lyst til å gå på kurs: Trondheim, Nesodden, Oslo, der er jeg i høst, fram og tilbake med NSB (jeg elsker tog) for å holde kurs for den som vil. Kanskje sees vi til høsten.